En hver tid har sin stjerne, men få har evnen til å lyse selv etter at ens eget liv har sluknet. Den evnen hadde Steggbest, gjennom en ni år lang löpskarriäre og en ennå lengre avlskarriäre frem mot 30 års alder. Det var den tiljublede stjernetraveren som ble avlsmatadoren – hingsten som moderniserte svensk kaldblodstrav og samtidig sörget for en formidabel avlsfremgang i sitt gamle land gjennom sönnen Jahn Sjur.
Fakta
Navn: Steggbest 1.29,3, grl 234.638Födt 1947, e Stegg u Grasiös e Granit
Eventyret Steggbest startet 1947 på gården Komnes i Höland, noen få mil vest for Kjölen og noen få mil nord for Årjäng og Momarken. Der rådde Eilif Schou. Noen år senere skulle duoen ikke bare bli kjent, etterspurt, tiljublet og elsket i såvel Norge som Sverige, men med hver sine spesielle personligheter og ikke minst karisma, ville de etter det 21 århundrets karakteristikker ha värt kjendiser i höyeste potens.
Ingen kaldblodstraver – som hingst med det kjönnets virilitet – har vist slik ro og psykisk styrke i alle tenkelige og utenkelige situasjoner og samtidig levd på overlegen styrke og hurtighet – som Steggbest. I tilfelle bare med likestilte unntak i sönner av ham selv, som eksempelvis Jahn Sjur og Bestmin. Det ble nettopp en av Steggbests sterke sider senere, at han nedarvet sitt fantastiske gemytt. Norge og Sverige har fått en mer tjenelig og anvendelig kaldblodshest gjennom Steggbests linje.
Steggbest visste alltid hvor målstreken var. Dit kjempet han. Totalt ble det 99 seirer og 234.638 norske kroner innkjört ved utgangen av 1959.
Steggbest var aldri meldt til Kriterium eller Derby. Derfor kom heller ikke löpsdebuten för som 4-åring, den 20. januar 1951, på lokalkjöring på islagte Rödenessjöen i Marker. Sammen med sin da 56 år gamle eier, oppdretter og trener, Eilif Schou, ble det annenplass. Men ryktene om en usedvanlig begavet traver spredte seg som ild i tört gras, selv vinterstid, etter at Steggbest senere gikk fra seier til seier på lokalkjöringer.
Ryktene var sanne. Steggbest vokste med oppgavene og hentet alt av sölv og laurbär som var å hente i Norge og Sverige. Han satte norgesrekord på 1.31,0 i 1954, og året etter ble han den förste til å vinne klassikerne Jacob Meyers pokallöp og Lars Laumbs löp i samme år. Steggbest trollbandt travpublikum nord, sör, vest og öst i Norge som i Sverige, enten det var landskamper (seirer i 1955 og 1957), svensk-norske löp eller äreslöp for travsportens foregangspersoner.
Ekvipasjen Steggbest/Eilif Schou ble etter hvert alles folkekjäre «Schoubest ». Etter seiersseremoni bydde man publikum på gest og show. Derfor seiersdefilerte «Schoubest » ved publikumsgjerdet. De kunne stoppe opp og slå av en passiar, Steggbest humrende over klapp, kos og applaus fra publikum, Schou glad og smilende med en munter replikk eller to.
Det var Steggbest som styrte i löpene, og han tålte hardkjöret som ingen andre, selv om det på den tiden ble både 60, 80 og 100 meter tillegg. Steggbest visste alltid hvor målstreken var. Dit kjempet han. Totalt ble det 99 seirer og 234.638 norske kroner innkjört ved utgangen av 1959. Det var et formidabelt – et utenkelig belöp – for en kaldblodshest den gang. Rekorden var under 1.30: 1.29,3.
Om löpskarriären var et eventyr, ble avlssuksessen enda mer betydningsfull. Först i Norge, og deretter i Sverige da han ble stasjonert i Skellefteå i 1965, 18 år gammel. Der ble han alle sine dager etter at svenske interesser kjöpte den «gamle » hingsten til det som da var den störste ökonomiske satsingen i svensk kaldblodssport. Men den ble lönnsom for Moder Svea. Steggbest svarte med å modernisere svensk kaldblodstrav, han satte fart og fremfor alt trav på avkommene, og svensk kaldblodssport ville aldri ha värt der den er i dag uten matadoren Steggbest.
Mens Steggbest ble norsk avlschampion i fire år fra 1966 og fremover, erobret han den svenske tittelen allerede i 1972, på et tidspunkt da hans eldste svenskproduserte avkom bare var seks år gamle. Der ble han på tronen i samfulle 13 år frem til 1984. Fra hans svenske produksjon minnes kanoner som Ess Express 135 seirer, Sjunga Best 121, Andungen 104, Säterbest 82, Elsa Best 71 (og förste svenske kaldblod under 1.30), Viggo Best 65, Hambest 48 og Mumlan 47. Fra hans norske stortravere som Bestmin, Gulle, Gol Best, Donno og Mangelrödtussa.
42.792 ganger fikk publikum se Steggbests svenskfödte avkom til start. Legg så til tusenvis av starter til norskfödte avkom det ikke finnes eksakt tall for! Det blir svimlende tall og bekrefter Steggbests styrke: Han avlet talenter, han avlet travere for kaldblodssportens fremme. Det ble registrert 690 svenskfödte avkom etter Steggbest. Det betyr at de startet 62 ganger hver seg i gjennomsnitt. De tok 4.917 seirer og tjente 29.148.385 svenske kroner, det vil si over 42.000 kroner i gjennomsnitt. Glem da ikke at Steggbests siste avkom ble födt for over 30 år siden.
Man skulle tro at Norge led et uerstattelig tap da Steggbest forsvant til Sverige. Men kanskje ikke om man ser i perspektiv. Uten Steggbest i Sverige, ville svensk-norsk kaldblodstrav aldri ha värt der det er i dag. Dessuten kom det en ny avlschampion fra Komnes og Eilif Schou: Jahn Sjur som bekledte den norske avlstronen i tolv år etter at Steggbest abdiserte. Og ikke var Jahn Sjur bare en sönn av Steggbest, han var også linjeavlet på Steggbests mor, Grasiös, som var både farmor og mormor til Jahn Sjur. Det Steggbest gjorde for Sverige, gjorde sönnen Jahn Sjur for Norge.
Steggbest og Schou var alltid et midtpunkt, og det er skapt mange historier rundt dem. En av dem stammer fra Bjerke, der Steggbest skal ha ruslet alene ut av stallporten og nedover äkernveien uten at Schou observerte det. Men i god tid för start kom Steggbest tilbake, inn stallporten og bort til sin herre.
Hjemme på Komnes hadde Steggbest det fritt. Det hendte at han tok seg en tur til naboen, men kom tilbake da Schou ropte «Steggbest ». På handletur stod Steggbest rolig utenfor butikken med tommene på ryggen og ventet. Og på de faste treningsturene Steggbest og Schou hadde hendte det ofte at Steggbest gjorde unna treningen mens Schou hadde sovnet etter å ha lest dagens avis.
Steggbest döde 30 år gammel 8. desember 1977. Han er gravlagt på indre bane i Skellefteå til minne om en av hippologiens aller störste.
Foto: TR Bild